Innlegg fra medlemmer

Kriminell kvalitet

Av Jørn Lier Horst

Kriminallitteraturens popularitet har sammenheng med sjangerens kvaliteter som går langt utover underholdningsaspektet.

Radioteateret med sine kriminalmysterier er en institusjon i norsk radio. I januar utvidet NRK tilbudet til sine lyttere med en hel krimtime. Dette skjer samtidig som vi kan se tilbake på nok et bokår hvor kriminallitteraturen dominerer salgslistene og utlånsstatistikken.

Strømmen har snudd

Sjangerens popularitet er vanskelig å forklare. Det er hevdet at fremgangen henger sammen med en samfunnsutvikling preget av tempo, nye nettmedier, reality-tv osv. – noe som gir fordypningen stadig trangere kår. At utviklingen skyldes at vi lever i en stadig mer underholdningspreget tid, med en generell tendens til forflatning og fordumming som resultat.

Jeg tror årsaken er mer sammensatt enn som så, og at krim er mer enn ren, overflatisk underholdning. Strømmen av likegyldige og ensartede krimutgivelser har snudd. Forfatterne har fått høyere ambisjoner. Sjangeren er i dag i større grad preget av vitalitet og kvalitet som tiltrekker seg lesere og som på sitt beste har en kunstnerisk verdi.

Språkdrakten

Språket i den typiske kriminalromanen blir ofte betegnet som enkelt og funksjonelt. Krimbøkenes oppbygging mot forventet spenning fordrer en enkel, direkte skrivemåte. I takt med sjangerens popularitet har det imidlertid også skjedd en dreining mot et mer nyansert språkbilde. Stadig oftere får leseren anledning til å synke ned i ordene. Refleksjonene og metaforene får en egenverdi.

Den enkle og nøkterne prosaen i krimlitteraturen er blitt mindre vanlig og har gitt plass til et mer intrikat orkestrert språk.

Helten

Krimhelten med sine menneskelige trekk har gjort hovedpersonen i krimbøkene til mennesker vi alle både kjenner og setter pris på. Men også krimheltene har utviklet seg i takt med tiden. De har forlatt de klamme røkeværelsene hvor snedige giftdrap ble begått i regi av hovmesteren. Heltene har utviklet seg fra endimensjonale pappfigurer til realistiske etterforskere. Den hardkokte detektiven som arbeider alene får stadig oftere selskap av mer hverdagslige krimhelter. Stereotypene er ikke borte, men de nye krimheltene har mer privatliv og eldes sammen med oss som leser om dem. Og ikke minst agerer de i et samfunn som er mye mer komplekst og uoversiktlig. De har utviklet seg og fremstilles med større troverdighet og dybde, slik kravet er til personskildringer i annen skjønnlitteratur.

Morderisk miljø

Krimheltene har beveget seg ut av storbyen.

Det er til å undres over at forfattere fra det landet som er utpekt som et av de fredeligste og lykkeligste landene å bo i, kan skrive så fascinerende om brutalitet og mord. Drapsstatistikken viser at det årlig begås mellom 30 og 40 drap her i landet. Det er et av de laveste tallene i verden, og i seg selv et tegn på at Norge er et trygt land å bo i. Samtidig utgjør det kalde, mørke klimaet perfekte omgivelser for et kriminalmysterium. Kontrasten mellom det fredelige samfunnet og de voldsomme handlingene som utføres der, er en del av det som fascinerer ved bøkene.

Søken etter sannhet

Fra tidenes morgen har et av de viktigste elementene ved historiefortelling vært å underholde. Som underholdning har kriminallitteratur en egen vitalitet som drar leseren med inn i noe spennende og gjør ham eller henne i stand til å glemme alt omkring seg. Det dreier seg om å finne løsningen på en gåte; etterforskeren skal gjenopprette en orden som er blitt forstyrret, og i vår kaotiske virkelighet har en slik gjenopprettelse av lov og orden en appell til leseren. Samtidig evner mange krimforfattere å skape ettertanke hos oss som lesere. Den gir oss ikke bare en bekreftelse på oss selv og vår egen uskyld, men uroer oss slik at vi blir sittende igjen med tanker om hvordan forbrytelsens ødeleggelser er uopprettelige og desillusjonerende.

Alle mennesker har en iboende kraft som søker likevekt og klarhet i møte med mysterier. Helten skaper orden i kaos, forståelse i det uforståelige, rettferdighet i det urettferdige. Kriminalromanen kan gi oss et svar i vår søken etter sannheten – enten det dreier seg om hvem som gjorde hva eller hvorfor. Det er en menneskelig egenskap å være nysgjerrig. Det er det menneskelige ved oss som søker svar i møte med mysteriet. Den litterære rebusen tiltrekker oss.

I tillegg oppfyller kriminalromanen et annet genuint menneskelig behov: drømmene våre. Vi bruker denne formen for litteratur til å drømme oss bort. For en stakket stund blir vi en del av heltens univers; heltens fiender er våre fiender, vennene hans er våre venner, og ofte hadde vi vel gjerne også sett at hans kvinner var våre kvinner.

Samfunnsspeilet

Krim handler om den verdenen vi ser rundt oss, mens annen skjønnlitteratur har en tendens til å være mer innadvendt.

Historiene om drap og forbrytelser har sitt utspring i sosial urettferdighet og sosial elendighet som vi kan kjenne oss igjen i. Krimlitteraturen har således en egen evne til å speile samfunnet. Den konfronterer samfunnet med seg selv og tar oppgjør med et sosialt system som gir løfter om å være beskyttende og inkluderende, men som likevel svikter så mange. Kombinasjonen av seriøs tematikk og nettopp høye opplagstall gjør den bedre egnet til samfunnskritikk enn skjønnlitteratur generelt.

Krim-formelen

Krim betegnes tradisjonelt som litteratur som kan masseproduseres ved å forholde seg til faste mønstre. Skillet mellom såkalt «høy» og «lav» litteratur er blitt diffust etter den populærkulturelle revolusjonen på 1960-tallet. Ved å bryte normen om å levere ren underholdning forlot norsk krimlitteratur sitt utgangspunkt. Etter hvert som samfunnskritikk og eksistensielle problemer ble innarbeidet i krimformelen, har sjangeren klart å distansere seg fra annen underholdnings- og formellitteratur, slik at den i dag i stor grad opererer på samme marked som annen seriøs skjønnlitteratur.

I sum handler sjangerens popularitet om kvalitet. Språklige, stilistiske og formmessige skjønnlitterære grep, samt sosiologiske betraktninger og samtidsanalyse får mer og mer innpass. Kriminalromanen kan si noe om oss som mennesker, og om samfunnet vi lever i. Språklig kan den skape en følelse av dissonans og uro hos leseren. Den har således en egen litterær verdi, ikke bare ut fra hvor sinnrikt historien er skrudd sammen, eller hvor spennende det hele er.

Kvaliteten på norsk krimlitteratur er selvsagt variabel, men på sitt beste har den kvaliteter ved seg langt ut over det å gjøre flyturen litt kortere. Den har evne til å imitere levende liv med originalitet og eleganse, med språklig presisjon og kognitiv dybde. Samtidig som den gir oss en spennende og medrivende historie.

– Januar 2001. Innlegget sto på trykk i Aftenposten

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: